Industristedet Salsbruket

Gården Oplø er det første kjente stedet for bosetting i Opløfjorden. Funn av steinredskaper tyder på bosetting i førkristen tid. Gården ble sannsynligvis avfolket på grunn av svartedauen rundt 1350.

Gårdsnavnets opprinnelse har er usikkert, men noen mener det var vært opplagsplass for større båter på de innerste strendene. Det opprinnelige navnet kan ha vært Opløyg. Første skriftlige henvisning til navnet finnes i Aslak Bolts jordebok, som ble skrevet på 1440-tallet.

Ved reformasjonen i 1537 ble alt kloster og bispesetegods tillagt kronen. Noe ble senere solgt, men en del av gårdene ble gitt til kirkene i området. Oplø ble derfor delt mellom Nærø og Kolvereid kirker.

Et lite sagbruk, Oplø sag, ble bygget av Oplø gårds eiere. Når dette skjedde er vanskelig å si med sikkerhet, men sagbruket ga eksistensgrunnlag for langt flere folk enn det som var nødvendig for gårdsdriften.

29. september 1725 kjøpte rådmann i Trondheim, Hans Hagerup, Nærø hovedkirke, annekskirkene og alt benefisert gods, deriblant Oplø gård og Oplø sag med tilhørende sagredskaper, to bygninger samt sagtømmerbeholdningen. Rådmann Hagerup solgte Nærø hovedkirke med annekser, deriblant Oplø gård og Oplø sag, til Peter Jacob Sverdrup. Skjøte er datert 17. mars 1752. Sverdrup hadde tidligere giftet seg med enken etter godseier Svend Borchmand, Madam Else Marie Meyer. Rådmann Hagerup var enkens onkel.

 

Collett og tresliperiet

Salsbruket kai og lagerbygningen fotografert i 2007. Det var her Salsbruket Tresliperi skipet ut tremassen som ble produsert.

Skrøyvstadfossen fotografert i 2007. Skrøyvdalselva renner igjennom Skrøyvdalen og ender sin ferd ned Skrøyvstadfossen ut i Skrøyvstadvatnet. Skrøyvstadvatnet renner ut i Salvatnet

I slutten av 1869 var det store godset etter Peter Jacob Sverdrup i ferd med å gå i oppløsning. Oplø gård, kvern og sagbruk ble i 1870 solgt til godseier Albert Peter Severin Collett, som allerede et par år tidligere hadde begynt oppkjøp av jordeiendommer og hogstrettigheter i dette området. Kjøpet av Oplø gård sikret vannkraft fra Opløelva og en god havn innerst i Opløfjorden. Året etter, i 1871, hadde han et stort moderne sagbruk i full drift. Sagbruksdriften varte fram til 1898. Da regnet man med skogene i området for uthugget, og bruket viste liten lønnsomhet. Firma Albert Collett ble grunnlagt i 1871. Albert Peter Severin Collett var etterkommer etter trelasthandler James Collett som kom til Norge fra England i 1683.

I 1905 ble det igjen aktivitet på Salsbruket. Det var nå blitt stor etterspørsel etter trefiber til papirproduksjon, og Salsbruket hadde alle forutsetninger med vannkraft, skog og havn. Salsbruket Tresliperi startet prøvesliping i 1905 og i 1907 var det full drift ved tresliperiet.

Salsbruket Tresliperi brant ned til grunnen 25. oktober 1985 og ble aldri gjenoppbygd.